Linjett 33 arvtageren begynner å ta form

Her ser vi det første bevis på at Linjett 33 får sin arvtager. Vi snakker om en Linjett 34 som skal seile som prototype neste år og være i salg fra 2011. Lengde og bredde blir omlag 10,45 * 3,45.

Båten har klassiske linjer med hellende baug, smal vannlinje og som den observante ser, er den relativ dyp. Det muliggjør at en får senket dørken som igjen gir lavere overbygg. For seilere med sans for estetikk betyr det en penere båt.

En ny klassiker og "ulv i fåreklær" fra Rosättra?

http://www.linjett.org/

Linjett 33 til salgs

På grunn av byggeplaner må Bjørn Larsen selge sin Linjett 33. Det gjelder Antonella som er bygd i 2002 og befinner seg i Vestfold.

Endelig en mulighet for den kresne seiler til å sikre seg en vinnerbåt.

Båten ligger ikke på Finn lenger, ettersom potensielle kjøpere ville prøveseile og båten er i vinteropplag med masten nede.

Tjuvstart ødela for oss i dag.

Det blåste litt mer enn værmeldinga sa. Derfor skjønte jeg at en god start trengtes om vi skulle hevde oss. Jeg var vel "hissig på grøten" og Gunnar Koch dømte tjuvstart. Det førte til at vi ble siste båt ut, og at vi dermed ble liggende i "fisen" til Lucill som hadde en kjempedårlig start. Når vi kom oss forbi Lucill, gjorde vi en feil og de smatt forbi oss igjen. Det sjedde et par tre ganger. Vi ble liggende etter dem siste nm før mål og kom ikke forbi selv om vi har litt større båtfart.

Jeg og Frank har seilt mer og mindre shorthanded i hele sesongen og seilinga har ofte lidd endel under dårlig båthandling. Våresesongen ble svært amputert med nedtaking av mast og dermed lite tid til å bygge opp et stabilt mannskap. Vi har stort sett bare hatt med oss uerfarne folk, og alltid en eller to mann for lite. Det holder ikke, spesielt når forholdene har vært så vanskelige som i høst. Bare å mangle 200 kilo på rekka er ikke bra, når en konkurrerer mot båter som ofte har fullt mannskap.

Ombord i Springer seiles det relativ avansert med eksempelvis spinnakerseiling i mye vind og jibbing av spinnaker under vanskelige forhold. Vi hadde nok tjent resultatmessig, på en mer konservativ seiling.

Uansett! En blir ikke bedre av å safe!

Tirsdagserien er der vi trener for de større regattaene og på disse har vi gjort rent bord i år.
Årets sesong har på tross av tirsdagsserien, vært den beste for Springer siden jeg kjøpte båten i 2006.

Gratulerer til Kenneth Lauritsen og mannskapet på Pulverheksa!

Landegodeseilasen i solskinn

I går var det første smak av vinter. Snødrev og ned mot 0 grader. Det var derfor overraskende at hele 19 båter stilte til start på dagens Landegodeseilas. Været klarnet opp og ble helt upåklagelig med delvis sol og passelig vind.

Det ble spinnaker helt ut til Kvitingan og skarp kryss tilbake. De båtene som ventet med å slå etter Kvitingan og gikk lengre nord, fikk bedre vind og vindvinkel, men ikke nok til å ta oss.

Selv om vi var startbåt og tapte minst 45 sekunder på det, ble dette vår dag. Vi seilte bra og vant med knappe ett minutt til Bimbo som fikk sin beste plassering noensinne. Veldig hyggelig at Morten og Vibeke seiler så bra med sin langsmale båt av type RJ 85. På tredjeplass kom Kai Linde med Lærke.

Vinden lå mellom 3 og 6 m/s hele veien og dermed var det nokså like forhold for alle.

Bodø i vinden

De skal være glad for at filmen ble innspilt i sommer og ikke i september. Våteste september siden 1907 og tørreste sommer på lenge.

Springer fikk noen sekunder med på filmen. Etter 1 min og 6 sekunder ser du båten gjennom hullet i steinen og vi er andrebåt på indre havn.


Flott film synes jeg!

Min første sisteplass i tirsdagsserien

Da fikk jeg oppleve å seile meg inn til min første sisteplass. Da regner jeg med seilinga på båtene Seabreeze, (Havhesten) og Springer der jeg har seilt som mannskap eller skipper i totalt 6 sesonger. Jeg har vært med å bryte noen ganger, ikke komme i mål før makstiden og jeg har til og med vært med på å bli disket. Når jeg tenker meg om har jeg vel aldri seilt meg inn til en sisteplass i noen regatta på de to båtene jeg har seilt på.

I dag var det kun Frank og meg. Frank har mange gode egenskaper som seiler, men rekkeflesket holder ikke mål. I dag hadde vi trengt 200 kilo til på rekka. Når vi greide å få "kank" på genoaskjøtet et par hundre meter før Lille Svartoksen skjønte vi at dette ville gå dårlig.

Genoaen låste seg fullstendig i en halvstrammet tilstand og det møtte både kløkt og ståpåvilje for å få dette løs. Lucill seilte forbi oss. Vi prøvde å slå samtidig som vi dro det vi greide for å få skjøtet løs. Med hardvindsfokka blir det aldri ordentlig slakk i genoaskjøtet i et slag, og det resulterte i at vi slo "bakk" og greide ikke å slå tilbake.

Krenginga var stor med liten kuling og en del sjø. Vi hadde rett og slett ikke kontroll på båten og Lille Svartoksen nærmet seg. Det var nok bare et minutt unna at vi måtte kappe skjøtet for å gjennvinne styring på båten. Heldigvis løste det seg men vi tapte minst 3-4 minutter på dette. Vi var foran Lucill da det skjedde og var flere minutt bak på rundinga.

Kun 5 minutter skilte oss og Swai som vant. Egentlig ikke verst etter problemene vi hadde.

Videosnutt fra Lofotregattaen 2009

Her er vi i ferd med å seile fra Havhesten med god båtfart og høyde. Havhesten kom etterhvert tilbake og slo oss fysisk på denne seilasen, men ikke nok til å slå oss på beregnet tid.